Navlestrengen er så kort

Som eg skreiv sist veke så held eg på å lese ei bok av Gina Gjerme og Siri Kalvatn som heiter «Bro til tro – en inspirasjonsbok om å dele tro». Eg har lyst å dele ei av sidene i denne boka, det er ein tekst som dei bruker i boka si som er skrive av ein ukjent forfattar.

«I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: «Tror du på et liv etter fødselen?» Den andre svarer: «Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.»

«Tøys», sier den første. «Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva salgs liv skulle det være?» «Jeg vet ikke», sier den andre – «men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen.» Den første svarer «Det er absurd. Å gå er umulig. Og spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig.»

«Vel, jeg tror det må være noe», insisterte den andre, «og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger.» Den første svarer, «Nonsens, Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds.»

«Vel, jeg vet ikke», sier den andre, «men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss.» Den første svarte: «Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er hun nå?» Den andre sa: «Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av henne. Vi er av henne. Det er i henne vi lever. Uten henne verken kunne eller ville denne verden eksistert.» Den første sa: «Vel, jeg kan ikke se henne, så det er bare logisk at hun ikke eksisterer.»

Til dette svarte den andre: «Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte hennes nærvær og du kan høre hennes kjærlige stemme som snakker til oss fra oven.»

Kva skjer når me dør? Det spørsmålet er det mange som undrar seg over, andre vil ikkje ta stilling til det og nokre meiner at det er slutten – det skjer ikkje noko meir.

Men eg har fakstisk svaret, eller rettare sagt, Bibelen har svaret:

Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som høyrer mitt ord og trur på han som har sendt meg, har evig liv og kjem ikkje for dommen, men har gått over frå døden til livet. Joh. 5,24

For det vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på han, skal ha evig liv, og eg skal reisa han opp på den siste dagen. Joh. 6,40

Igjen tala Jesus til folket og sa: «Eg er lyset i verda. Den som følgjer meg, skal ikkje vandra i mørkret, men ha livsens lys.» Joh. 8,12

Mine sauer høyrer mi røyst, eg kjenner dei, og dei følgjer meg. Og eg gjev dei evig liv, dei skal ikkje i all æve gå tapt, og ingen skal riva dei ut av mi hand. Joh. 10,27-28

Då sa Jesus til henne: «Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg, skal leva om han så døyr. Og kvar den som lever og trur på meg, skal i æve ikkje døy. Trur du det?» Joh. 11,25-26

Trur du det? Det var spørsmålet frå Jesus til Marta, og han stiller oss det same spørsmålet i dag: Trur du det? Desse bibelversa frå Johannes fortel oss om eit evig liv saman med han for alle dei som trur. Tenk det, det er nesten for utruleg til å fatta. Me menneske skal helst forklara alt med logikken vår, og når det kjem til å forklare eit evig liv så vil ikkje logikken vere med lengre.

Då blir det slik som det eine barnet i magen til mora, navlestrengen er så kort, det kan ikkje vere mogleg å få til – det er ikkje logisk.

Men akkurat då, når det ikkje er logisk lengre, korleis skal Gud få det til, eg fattar det ikkje… nettopp då er det så godt å berre legge frå seg all logikk, og berre seie takk til Jesus. Han har kontroll, eg treng ikkje forstå alt, eg treng berre å seie ja – eg trur på deg Jesus. Eg trur at det du seier i Bibelen er sant. Takk for at du tok mi skuld, mine synder på deg – for at vesle meg skal få eit evig liv saman med deg.

Takk!

Songen i dag er sunge av Matt Redman og heiter «One day (when we all get to heaven)»:

Bønn
Takk for at du bryr deg om meg.
Takk for at du bryr deg om alle menneske.
Takk for at du vil gi oss ei framtid, også etter livet her på jorda.
Hjelp oss å dele dette med andre slik at fleire kan bli kjent med kven du er.
Amen